ELIND RUI BLIX

Elind Rui Blix, en ung kunstner (33), har satt stødig kurs. Hun har en stor motor. Hver dag fyller hun døgnet med arbeid – med bildene. Til høsten bærer avsted til studieopphold på maleriavdelingen ved kunstakademiet i Helsinki. Dette inngår i siste året hennes i bachelorgrad ved kunstakademiet i Tromsø. Men hun har jobbet med kunst siden 2008.

Henne får vi høre mer om i framtida. Men nå! Nå er det utstillinga på Kråkeslottet som gjelder. Den er preget av hennes flytt nordover. Og av hennes arbeidsopphold på Kråkeslottet på vårvinteren. De sterke inntrykkene fra landskapet og lyset krevde en ny tilnærming og ny teknikk. Hun har begynt å jobbe med fluoriserende farger; - selvlysende bilder. Lerretene har vært i nærkontakt med naturen, med sjøvann og snø. Hun benytter seg av en rekke ulike materialer, akryl, vannbasert olje samt fluoriserende pigmenter. Hun stiller ut i to rom. Ett rom med black light (UV-lys) som bringer fram det selvlysende dimensjonen i bildene. Og ett rom med dagslys. Hun har tatt med et par bilder fra 2015 for å vise trådene bakover i kunstnerskapet.

“When it comes to motives, the landscapes - it is often painted in a classic early expressionist style. The traces of paintbrushes may be associated with crackling mosaic pieces. At the correct distance, gives a figurative recognisability, which simultaneously settles very closeup to the eye and creates a space of colors, inside the strict boarders that conduct a painting. Hopefully it may give a sense of being at one with nature, rather than to regard it from a distance.”

Henning Næss, poet





HENRIK NORDAHL

Vi ble tipset om Henrik og var innom og sjekket det han har liggende ute på Facebook. Han er en ung kunstner. 25 år. Avsluttet i år bachelorstudier i Grafisk Design & Illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo. Vi ble slått av energien og det grafisk spennende uttrykket og inviterte han til opphold på Kråkeslottet midt i svartaste vinteren. Og vi hadde ikke tatt feil. En lugn fyr med eksplosiv produktivitet. Så nå er han her med sin første utstilling noensinne. En prototype på gjør det-selv-skulptur. Og fem gedigne malerier på store finerplater, ustilt på honky-tonk stafelier.

Bildene slår an. Den første personen som var innom og tyvkikket etter at Henrik forlot slottet, hadde dette å si det: "Det bildet kjøper jeg". Så utstillinga åpner med en rød prikk.



FILIP VAN KERKHOVEN

"Jeg planlegger et skriveprosjekt", skrev bildekunstneren Filip van Keckhoven fra Belgia. Han hadde så vidt vært innom Kråkeslottet og var blitt fanget. Hit ville han tilbake og fordype seg i kreative prosesser. Men det som kom på papiret var bilder. Landskapet og lyset dro han ut av huset og satte i gang penselen med umotståelig kraft. Det ble en serie på mer enn tredve impulsive akvareller. Han tok dem med tilbake til Belgia, men vi krevde å få dem sendt tilbake hit. For å vise dem til dere. For å kunne fortelle, i bilder, hva et møte mellom en kontinental kunstner og Senja i storm, stilla og mørkelyset kan føre til.


AUGUSTIN REBETEZ

Augustin fra fransktalende Sveits er vår mann. Han har produsert en rekke verker på Kråkeslottet. Som er blitt lagt merke til ute i verden. Han vant hovedprisen på den store Vevey International International Photo Festival i 2013, med arbeider herfra. Augstin jobber mest med animasjon. Men i vinter ble det en animajonsinspirert kortfilm; The Fisherwomen. Med skuespillere fra Kråkeslottets indre krets, samt guest star Erika Nievacunha fra Frankrike. I vår kino viser vi arbeider av Augustin, samt en film fra en annen kunstner han har anbefalt. Det må nevnes at en av filmene er en koproduksjon med Noe Caudrai, fra Sveits. Også vår mann!

Mer om kunstnerene 2017 kommer ...



Kunstnerne 2016

llll

Anders Sunna / Michiel Brouwer

Samiske Anders Sunna, nå bosatt i Jokkmokk, bringer opp i dagen en konflikt som ligger under overflata; - begravd med mye taushet og få minnesmerker i vår fortid her på Nord-Kalotten. “Jag var bara 1år när det hände, sommaren 1986. Trots att jag inte har varit med från början av konflikten 1972, så är det en händelse som påverkat hela mitt liv. När man växer upp med en konflikt och är mitt inne i den så blir det ens liv och vardag. Det onormala blir helt enkelt något normalt," skriver Sunna på sin hjemmeside. Hans familie ble fratatt retten til å drive med rein. Men fortsatte. Siden har de drevet det Sunna kaller en "guerilla-reindrift". Reinflokken er blitt tvangsflyttet av politiet. Det har vært en rekke rettssaker og saken er fortsatt uavklart.  Sunna bruker "konsten som ett vapen at berätta vår historia och försöka skapa förändring”. Han forteller: "Man söker sätt att behärska sig, att inte bli helt militant och ursinnigt gå bärsärkagång. För mig var det konsten som blev räddningen."  Sunna er en svært aktuell kunster for tiden, ikke minst gjennom sitt samarbeid med fotografen Michiel Brouwer. Deres dokumentasjon av at den svenske raseforskninga ikke er et avsluttet kapitel ble til utstillingen Madtoe på Världskulturmuseet i Gøteborg i 2015. Denne er nå på turne i Sverige.  

I Sverige - har man i motsetning til i Norge - ikke levert tilbake samiske skjeletter som ble samlet ved inngangen til 1900-tallet. Innsamling var ledd i forskning som baserte seg på teorier om rasers hierarki. Det var denne teorien som lå bak nazistenes påstand om germansk overlegenhet og krav om "lebensraum". Sverige fra på 1920 langt framme på dette ”vitnenskapsfeltet” og overførte ”kunnskap” til Tyskland. Skjelettene som ble ranet fra kirkegårder henger enda i magasiner ved universitetet i Uppsala. 

Brouwer har utgitt bokverket Lapponensis som dokumenter i foto den svenske forskingen på rasebiologi. Det fikk en tredje plass på European Design Awards 2013. Verket blir utstilt her på ArtiJuli. Brouwer har fulgt trådene tilbake til slekter som han fant foto av i de rasebiologiske arkivene i Uppsala. Han stiller på ArtiJuli ut bilder fra dagens sameland og bilder han har tatt i arkivene i Uppsala. Han jobber for tiden med et prosjekt hvor han dokumenterer relasjonen mellom gruveindustri og urfolk i nordområdene.

Sunna og Brouwer har i år vært del av Barentspetakkel og Sunna skal være med på Festpillene i Nord-Norge.  

http://cargocollective.com/michielbrouwer/Project-...

 

Bieke Depoorter / Mattias de Craene

Bieke Depoorter, fra Belgia, er fotograf tilknyttet det renomerte bildebyrået Magnum, men jobber hovedsaklig med egne prosjekter. Hun er blitt del av Kråkeslott-familien. Hun kommer nå i sommer for fjerde gang. I svartaste mørketida, i hele desember, var hun her sammen med mannen, musiker og komponist Mattias de Craene, og gjorde opptak til deres første kortfilm. Den er langsom; - en estetisk nytelse både i bilde og lyd og ikke minst i den totale sammensmeltingen av de to.  Filmen har fått navnet Dvalemodus. For et lokalt publikum vil kanskje være morsomt å kjenne igjen medvirkende fra bygda. Filmen handler om livet i mørket. Og håpet i latteren ... 

Depoorter  har en omfattende utstillingsvirksomhet bak seg i tillegg til flere bøker. Prosjektene hennes strekker seg gjerne over lang tid hvor hun arbeider målbevisst for å komme tett innpå mennesker i sine lokalmljøer. Av de mest kjente kan nevnes "Ou menya” fra Russland, “I am about to call it a day” fra USA og “In between” fra Egypt. I tillegg til sitt eget kunstnerskap er hun blant annet involvert i et undervisningsprogram i Sør-Afrikas townships. I fjor under ArtiJui viste hun en serie av sine bilder utendørs.  I år viser hun, i partnerskap med Mattias de Craene, "Dvalemodus" i vår intimkino. 


https://pro.magnumphotos.com/C.aspx?VP3=CMS3&VF=MA...






Jim Naughten

Fotografen Jim Naughten lar deg stenge verden ute og gå tilbake i tid. På veggen henger to nesten identiske bilder som når du ser dem gjennom den stereoskopiske kikkeren smelter sammen til ett og blir tredimmensjonalt. Han har tatt dypdykk ned i de britiske museumer som oppbevarer skattene fra de britiske oppdagerne og tidlige naturforskere; - som Darwin. Han har konsentrert seg om skjeletter. Dermed blir det mulig for deg – mens kikkeren isolerer blikket ditt fra resten verden – å filosofere over hvordan Darwin så linjene mellom ulike arter og plasserte dem inn på utviklingstreet. Eller du kan bare nyte estetikken; - de utrolige formene og linjene som skaperverket består av – uansett om vi tror på en skaper eller ikke.

Prosjektet han presenterer på Kråkeslottet har tittelen ”Animal Kingdom”. Utstillingen har tidligere vært vist i New York og London. Teknikken for å oppnå 3D har sitt opphav tilbake på 1800-tallet.

Naughten er internasjonalt kjent og prisbelønt dokumentarfotograf som jobber utforskende og systematisk med sine tema og som med ulike ”fremmedgjøringsteknikker” får oss til å tenke over verden på nytt. Han er i sær opptatt av historien og det faktum at fotografiet ikke er objektet, men er en representasjonsform som transformerer objektet i en prosess som involverer publikum.

Hans mest omtalte prosjekt så langt er Hereros – som ble utstilt på Kråkeslottet i 2014.


http://jimnaughten.com/project/film/
http://www.jimnaughten.com/project/hereros/



Hans Beckers

Hans Beckers er ung belgisk mulitkunstner. Han er musiker, komponist og bildekunstner - og gjør også dataprogrammering når verket krever det. På Kråkeslottet stiller han ut installasjonen Klopoteks, inspirert av slovenske fugleskremmere drevet av vinden, som lager lyd ved at treplater klaprer mot hverandre. Ved denne anledningen er stemmegaffelen tatt i bruk og treplatene formgitt slik at de gir ulike rene toner. Dermed oppstår et marimbaorkester ute på Bryggeloftet. Hver av de ti skulpturelle enhetene i det selvspillende orkesteret er drevet av en vindusviskermotor. De er styrt fra en datamaskin.

Ute på holmen vil det stå to tradisjonelle klopoteks. Det er bare å håpe på at vi får en passe bris i juli som kan holde vingene på fugleskremmeren i gang.

Klopotekene er laget av planker funnet i material-lagrene på Kråkeslottet. Det vil si at de enten har vært en tur rundt Nordpolen (drivtømmer) eller stammer fra en fjøs på Nord-Senja, eller kanskje en skjå i Målselv. Arbeidet ble gjort i vinter under et artist-in-residence opphold hvor Beckers hadde med seg fra Belgia den dyktige fin-snekkeren Jasper Deville.

Beckers vil gi to konserter under festivalen. Den første på åpninga 2. juli hvor han blant annet spiller på en selvbygget theremin. Theremin er et instrument som spilles uten at musikeren rører ved det!  Musikerens hender beveger seg i spenningsfeltet mellom to fast oppstilte elektroder (antenner). 


*************************************

Kunstnerne 2015

Valentin Manz

April 2015

In my dreams, I am terrified. I am a small boy taking a maths exam. I write, I write. I am watched. I am worthless. They will throw me out with the rubbish. Out of ten thousand exams, I have never once reached the end.

I am very attracted to rubbish. These items have reached the end of their working lives. These things are free from being useful, free from being worthy, free from externally imposed value. They are free to flow into chance alliances and unstable dynamic systems. They are also free to associate with the likes of me. And I am free to take as much as I can carry and store.

I think of my work as a series of open dynamic systems. By this I mean that the focal point of my intention is not on a finished product for exhibition, but rather on an energetic exchange between myself and a landscape, a cycle of forms coming-into-and-out-of-being. This cycle manifests most visibly into large-scale site-specific installations, which in turn catalyse gatherings and spontaneous happenings. Some of the artifacts I create are designed to decay or are destroyed as part of the work. This work falls between the categories of sculpture, installation, time-based media and land art.

 
 

FAQ-

Where are you from? I was born and raised in Bavaria, Germany.

Do you have any formal training? I studied art in London and also art psychotherapy.

Where else have you shown your work? Here and there- London, Berlin, Munich, New York, Sydney, Firdaus (Indonesia).

Under ArtiJuli 2015 vil Valentin presentere en interaktiv installasjon med tittelen:

Dinner with the Angsthase Family / Abendsessen mit der Familie Angsthase

I hated to be called ‘angsthase’. Everyone has fears. Fears are probably useful. But no one wants to be ridiculed for their fears. No one wants to be called a ‘scared rabbit’. It’s an insult. It’s like being called a ‘chicken’ or ‘scaredy-cat’. Dinner time is family time. Food and more food. The table is unstable. Father is at the head of the table. (Mother stands silent.) The scene responds to the tides- low and high, high and low. Waves create movement between sister and brother. Plates are flying. I raise my hands—a sign of submission or attack?

You are invited to serve the soup. 

 
 

Alzbeta Zemanová

Veronika Svobodová

 

Alzbeta og Veronika er begge Tsjekkiske kunstnere, bosatt i Praha. De jobber hovedsaklig med grafikk, scenografi og installasjon. I februar og mars var de på en månedlangt residence hvor de ble sterkt inspirert av den rå naturen, så annerledes enn deres daglige omgivelser.

 

Alžběta Zemanová (1987) and Veronika Svobodová (1986) met at the Secondary School of Applied Art in Uherské Hradiště, a Moravian town renowned for its fine wine. At that time, Alžběta's study profile was characterized mainly by flat curves while Veronika inclined towards more substantial shapes.

In 2009, they meet again in Prague, sharing a large apartment with very high ceilings.

Veronika, who still lives in that same apartment even today, studies Stage Design for Alternative and Puppet Theatre at DAMU (Theatre Faculty of The Academy of Performing Arts in Prague), likes to ride a Lady 26 bicycle along the river, her hands constantly smeared with bike grease, puts up private home theatrical pieces about pilgrimaging, and runs a fine art studio for children called “Klíčení“. This is what she says about herself: “I may be a rather slow and untrustworthy person, but at least I have an opinion.”

Alžběta graduated from the Academy of Arts, Architecture and Design in Prague, where she studied in the Illustration and Graphics studio. She now lives in Hradec Králové where she spends time gardening, creating her own books and studying various graphic arts techniques. She is one of the founding members of the NaPOLI group. She likes to walk or to travel by train while inventing the characters of her stories. In near future, she plans to have her teeth reconstructed and to celebrate her mother's birthday.

Their joint work is represented by the Band for four hands; one pair of an illustrator's eyes is being complemented by the other's feel for constructional asymmetry. During their stay in Norway they have stepped over the limits of the two-dimensional format. Throughout the whole creative process they collected and dried seaweeds and listened to the buzz of the hatching flies. They discovered some unexpected associations between the inner spatial dimensions of the house, the whale's skeleton and the human body. They combine sea products with light and sound. Microcosm. Bu.

 

Noé Cauderay

Noé er utdannet fotograf, men arbeider med mange forskjellige yttrykksformer; tegning, grafikk, film, animasjon og installasjon. Han har vært på residence-opphold på Kråkeslottet flere ganger tidligere. Etter tre ukers intenst arbeid i mars 2015 hadde han følgende å si om oppholdet: 

“The wind, the big skies, the northern light, the people, its like a platform to build a rocket to go to a star. It´s like the NASA for art here.“

http://noecauderay.tumblr.com

 

Bieke Depoorter

Bieke Depoorter er fotograf tilknyttet det renomerte bildebyrået Magnum, men jobber hovedsaklig med egne prosjekter. Hun har en omfattende utstillingsvirksomhet bak seg i tillegg til flere bøker. Prosjektene hennes strekker seg gjerne over lang tid hvor hun arbeider målbevisst for å komme tett innpå mennesker i sine lokalmljøer. Av de mest kjente kan nevnes "Ou menya” fra Russland, “I am about to call it a day” fra USA og “In between” fra Egypt. I tillegg til sitt eget kunstnerskap er hun blant annet involvert i et undervisningsprogram i Sør-Afrikas townships. 

Under festivalen på Kråkeslottet vil hun vise en serie av sine bilder utendørs, tilpasset det unike landskapet på Senja og i Bøvær.

http://www.biekedepoorter.com

 
 
 
 

Ina Marie Winther Åshaug

Ina Marie arbeider i hovedsak med tegning, maleri og tekst. I tillegg til eget kunstnerskap, driver hun det nyetablerte visningsrommet og residencen Wollmars i Gøteborg, sammen med tre andre kunstnere.

Til ArtiJuli arbeider hun med en tegneserie med lokal forankring. Serien vil bli publisert i bokform, og originalene blir stilt ut på Kråkeslottet under festivalen.

Ina Marie gikk ut fra Kunstakademiet i Trondheim 2010 og flyttet deretter til Sverige. Hun har deltatt på en rekke utstillinger, blant annet Høstutstillingen, Trøndelagsutstillingen og Nordnorsken.

http://inamarie.se

 

Kunstnere fra tidligere festivaler

 

Oona Libens 

På besøk i dypet...hos rekene

Gjennom flere måneder har den unge svensk-belgiske kunsteren Oona Libens bygget opp et undervannsunivers ute på det mørke bryggeloftet på Kråkeslottet. Her vil hun fem dager i uka framføre skyggeteaterforestillingen Nausea. Hun inviterer publikum med på en kunstnerisk utforskning av havet; som kilde for myter, som arena for levebrød og som biofysisk fenomen. Men Libens er undervegs i sitt dypdykk blitt hektet på reker. Vi tilbringer tid med dem og blir kjent med deres kultur og deres idoler; - især legenden og operasangeren Elsa Hoffmann. Forestillingen har sine poetiske og humoristiske såvel som dramatiske øyeblikk.

Under taket ute på bryggeloftet er det et virvar av skinner, tau, figurer, hjul og tråder. Libens jobber med analoge projeksjonsmetoder og med et scenemaskineri som henter inspirasjon i det tidlige teateret, hvor sjømenn ble ansatt som scenearbeidere fordi mekanikken oppe i sceneloftet hadde mye tilfelles med riggen på ei seilskute.
- Passer utmerket her på Kråkeslottet, bemerker Libens. 

Oppunder mønethenger det permanent ei vinne, - et heisehjul. Det har vært der siden brygga ble bygd i 1899 og har hevet inn uttallige tonn med fisk. Nå er flere små hjul tilkoblet det store og det skal for første gang tjene kunsten.Alle trådene under taket fører ned til kunstnerens kommandobro. Publikum får følge med i hvordan hun og hennes hjelpere opererer mekanikk og teknikk.- Dette er en integrert del av opplevelsen, forteller Libens. I en diigital tid er det verdifullt i seg selv å kunne se og forstå hvordan ting virker.

Når det ikke er forestilling vil scenografi og maskineri - samt en rekke små interaktive titteskap - være tilgjengelig for publikum og fungere som en installasjon. Libens opererer i grenseland mellom figurteater og visuell kunst. Hun er en sann multikunstner. Også lydbildet har hun produsert selv. Her spiller hun vibrafon, pumpeorgel, cello og sag (en Sandviken Stradivarius) og har dessuten fått med seg sine musikervenner.

Libens har sin kunstutdanning fra Kunstakademiet i Gent (Belgia) og har dessutenstudert scenografi i Estland. Hennes skyggeteater bærer navnet Teatro Dondolo etter en omreisende teatertrupp fra 1800-tallet med base i Italia. Her har Libens vært og gjort research

- Teaterets leder var en kvinne, forteller Libens.

- Og de framførte gjerne sine skyggeforestillinger på fiskebrygger.  

 
 

Augustin Rebetez: 

Drømmer i svart, hvit og rødt

Fransktalende Augustin Rebetez fra Sveits kommmer til Kråkeslottet med en samling animasjoner i kofferten en uke før utstillinga åpner. Store foto – til opphenging både ute og inne - er ankommet per post på forhånd. Han har med seg tre assistenter og på selve åpningsdagen spiller et band bestående av venner fra Sveits.

Rebetez intensjon er å omskape rommene og å skape et helhetlig visuelt miljø hvor visningene av animasjonene inngår. Tegninger og malerier rett på vegg vil bli produsert på stedet. Skulpturer, satt sammen av ”found objeckts”, vil bli stablet på beina. De har gjerne et menneskeliknende preg.

Hans fargepalett er enkel. Han har bestilt 10 liter svart maling, 10 liter rød maling og 10 liter hvit maling.

Augustin Rebetez presenterer i sine animasjoner serier med bilder som hektes sammen i sære assosiasjoner. Det er absurd, men bildestrømmen har same flyt og selvfølgelighet som i våre drømmer. Det er humoristisk, medrivende og foruroligende på samme tid. Hans figurer er enkle og arketypiske, men likevel uttrykksfulle, som i såkalt ”primitiv” kunst. Lydsiden – alltid ved hans kompanjong Pascal Lopinat - er gjennomarbeidet og understøtter stemningene i filmen gjennom en kombinasjon av lyd og musikk.

Rebetez animasjoner kan være basert på tegning, eller det er gjenstander eller dukker som settes i bevegelse. Som regel er det intrikate sammenfletninger av alle disse teknikkene.

Rebetez er utdannet kunstfotograf. Og han gjør også rene fotoutstillinger. Han fotograferer gjerne i mørket og fyrer løs med blitz rett på.

Han har hatt to arbeidsopphold på Kråkeslottet de to siste årene og flere av de viste arbeidene er produsert i denne anledning. Rebetez vil delta på åpningsbegivenhet lørdag 30. Juni.

 

Nik Taylor

 
 

Nik Taylor’s work ranges from both 2 and 3-dimensional collage and illustration to the construction of large-scale faux film-set props, curiosity cabinets and ambitious modular sculptures.

Principal to the work is the combination of doctored and altered found objects with hand-crafted materials. These works are produced according to rigorously enforced rules for construction concerning content, composition, ratio, scale, and choice of material. Highly idiosyncratic and

referencing artists including Eduardo Paolozzi, Peter Blake, Ilya Kabakov, Hieronymous Bosch and William Heath Robinson, Taylor’s work attempts to create a balance between aneclectic collection of opposing ideas and techniques; the machine finished versus the hand-crafted, the notion of production versus that of play, science versus folk, the amateur versus the professional, and the highly planned versus the spontaneous.

His works are often wilfully difficult toread, arranging and recon-textualising objects into tableaux and compositions that confound interpretation, they create intrigue but deny resolution, exploiting the viewer’s desire to create narrative and form connections. These works are irreverent and humorous but often contain a note of pathos with the recurrence of the childlike, the lost and the discarded.

 

Jim Naughten 

"Konflikt og kostyme"

Den internasjonalt kjente engelske kunstfotografen Jim Naughten stiller ut sine portretter fra Namiba nede i bryggerommet på Kråkeslottet.

Bildene har vakt stor oppmerksomhet. De var nylig en av hovedattraksjonene på den store fotofestivalen i Knokke-Heist i Belgia. Også media har vist stor interesse. I Norge var det i vår en stor reportasje i D2 (Dagens Næringslivs helgemagasin) om boka som kom ut av prosjektet.

Boka heter Conflict and Costume. Tittelen henspeiler på konflikten mellom kolonimakta Tyskland og Herero-folket. I 1904 gjorde hereroene opprør. Mer enn 80 prosent av folket ble utryddet. Mennene i herero-stammen tok uniformene fra sine falne fiender og det er disse de fortsatt bruker til høytid og seremonier. Kvinnenes klesdrakt - også til hverdags - er inspirert av europeiske kjoler fra viktoria-tida.

Naughten har gjort portretter. Bildene ligger i grenseland mellom dokumentarisme og fiksjon. Bildene er iscenesatt. Personene ser rett i kamera. Og knipset er bare første fase i Naughtens prosess. Han var opprinnelig maler og benytter seg nå av digitale "paletter og pensler".

I et intervju med magasinet At Lenght forteller Naughten:

- I de fleste tilfellene er bakgrunnen lagt til etterpå. Det føles frigjørende å jobbe på denne måten, forteller Naughten. Det nærmer seg maleriet og han kan lage de "bildene han ser for seg".

Naughten er bosatt i en husbåt på Themsen, men selger sine bilder hovedsaklig gjennom et galleri i New York. Han var i vinter på arbeidsopphold på Kråkeslottet.  

 
 

Signe Løvland Solberg

 

Illusjon av noe levende ...

Signe Solberg har valgt den smale veg. Starten er løfterik.
Hun en ung kunster (28) som jobber tredimmensjonalt og satser fullt ut på en kunstnerkarriere. Nettopp ferdig med mastergrad fra Oslo Kunsthøgskole har hun allerede mottatt flere priser: Aust-Agder fylkeskommunes kunstner-stipend, Anders Jahres Pris for Yngre Kunstnere og Sørlandsutstillingens Reisepris.

Dette sier hun om sitt arbeid:

”Jeg jobber med skulptur hvor konstruksjon og installasjon i rom står sentralt. Gjennom abstrakt form forsøker jeg å skape illusjoner av bevegelse og oppnå et spenningspunkt der betrakteren forventer at noe kan skje. Med en krysning av organisk og mekanisk formspråk prøver jeg å forsterke illusjonen av noe levende. Jeg jobber i stor skala og med det monumentale fordi jeg er opptatt av hvordan distanse og størrelsesforhold påvirker betrakterens opplevelse av verket.”

Solberg Løvland ankommer til ArtiJuli 2012 et par dager inn i festivalen og skal jobbe med å ferdigstille en skulptur til 14. juli. Da skjer avdukningen. Materialene hun skal benytte er barkede furustranger fra Målselv og kjetting. Skulpturen skal stå utendørs, rett utenfor Kråkeslottet. 

 

Bente Ånestad

Om tid og håp

Bente Ånestad er i starten av sin kunstnerkarriere. Hun har gått på Kunstakademiet i Tromsø og er nå tilbake i sin hjemby Stavanger hvor hun vil starte eget galleri. Her på Kråkeslottet viser hun pennetegninger. Det er to serier. Den ene, ”The Infinite Vanishing”, handler om tid: om apati og halvhjerta eskapisme, eksistensialisme og hverdagsskam; - om å få grep om tid; - langsom tid, miste

tid og tid som går fort og svimmelheten som følger med tanken på en oftere kaster bort tid enn å bruke den som man burde. Den andre serien, ”Hope this helps”, handler om en pessimist som prøver å bli optimist. Ånestad uttrykker seg innenfor et bredt spekter av kunstsjangre; - foto, video, installasjon – og nå tegning. Hun blir å finne på Kurant i Tromsø til høsten! 

 

Espen Justdal 

Vivre Ensemble

Mr Wunderbar aka Espen Justdal bidrar i kjent Wunderbarisk stil til ArtiJuli med utstillinga "Vivre Ensemble". Folk kan forvente seg alt anna enn minimalisme!Her blir det installasjon med stor detaljrikdom, lys, lyd, coollager, tusjtegning, spray på lerret, figurer skjært ut i finer og sjablongbilder. Hans hjerte brenner for det visuelle, for form, fest, farge - og figuraritet.

Grafiskdesign, tegneserier, illustrasjon, streetart, popart ol er viktige inspirasjonskilder når Wunderbar skaper sine saker,og da gjerne i naive,lekne univers hvor jordbær med bart danser mambo og iskremer sender hverandre amorøse blikk under dryppende regnbuer..

Mr Wunderbar syns at hverdagen er såpass ensom, lite fylt av dans på bordet og kyss under vakre regnbuer, og såpass full av overskrifter om drap, sult, flom og sykdom, at det skapende universet må bli en magisk verden der det hyggelige og ikke det triste seirer!

Wunderbar har en bachelorgrad fra Kunstakademiet i Tromsø. Han har to år bak seg fra kunstfagskolen i Nordland og han har to år på animasjonslinja ved Høgskulen i Volda.